Takk for alle bursdagshilsener!
Dagen ble tilbrakt i Puerto Escondido, en liten surfer- og backpakkerby som vi tilbrakte en uke i. Det var enorme bølger her, og mye moro i strandkanten. Vi likte oss veldig godt og har bodd på et veldig hyggelig og shabby hostel Shalom der vi delte bungalow med 2 nordmenn vi møtte i Acapulco i noen dager, før de dro videre. Jeg fikk så vidt testet surfing med ganske liten grad av suksess, men satser på å prøve det mer senere på reisen.
I Puerto Escondido ble vi kjent med en haug med folk fra hele verden. Selve bursdagen ble tilbrakt på stranda med Christine, to meksikanske jenter, en meksikansk gutt, en eksentrisk jussstuderende anarkist-amerikaner med en Chiuwava, og to italienske gutter (hvorav en av de hadde bodd 6 måneder i Halden av alle steder, som utvekslingsstudent!). På kvelden vorset vi i et badevakttårn på Zikatela beach – en av verdens beste surfestrender – med de samme menneskene samt en tysk gutt og jente.
Så dro vi videre på den lokale surfebaren Wipeout. En annerledes bursdag jeg kommer til å huske.
Det ble mange late dager på stranda, og mye festing på kveldene i Puerto. Vi innså at vi fort kunne blitt ”stuck” her i lang tid, men burde komme oss videre og dro derfor sammen med to danske gutter til storbyen Oaxaca City, høyt oppe i de mexicanske fjellene. Her var det kaldt i forhold til tropiske Puerto. Regntiden har nå kommet til Mexico, så de siste dagene har solen blitt avbrutt av en del korte, kraftige regnskyll.
Her i Oaxaca er det mye historie, og vi har sett de første av mange pre-colombianske ruinbyer. Zapoteckulturens hoedstad, Monte Alban, er en imponerende steinby med pyramider. Vi så også gravstedsbyen deres og fikk leke Indiana Jones inne i underjordiske gravkammer! Vi har også sett verdens største tre her – 55 meter i omkrets!
I går kveld var vi på wrestlingshow med de to danske guttene og to danske jenter vi ble kjent med på Hostel Magic, her i Oaxaca. Et enda mer shabby hostel enn Shalom, men uten den samme sosiale sjarmen.
Meksikansk wrestling kan anbefales på det sterkeste. Ett sinnssykt show som langt overgår sin amerikanske fetter. Her var det dverger, lettkledde damer, latin lovers og menn i spandeks-insektdrakter. Dommeren langet ut sitt første slag etter ca. ett minutt og var en av de mest aktive bryterne og heltene. Superstjernene var tagteamet Latin Lovers, bestående av to forutsigbare bolekarer i stringtruser – som damene naturlig? nok kastet seg over i vill begeistring. Det var elektrisk stemning blant publikum, og like mye slåssing utenfor som innenfor ringen (av bryterne altså, ikke blant publikum).
Ellers er vi nå blitt habile chilli-spisere så ekstra sterk kebab burde ikke være noe problem når vi kommer hjem til Norge. Mexicansk mat er virkelig noe av det beste jeg har smakt, og tacoen vi spiser i Norge har lite til felles med variantene man kan meske seg med her borte.
Etter 3 dager her skal vi nå videre til San Christobal de las Casas, en 12 timers busstur på vei mot Yucatanhalvøya. Der skal vi tilbringe noen dager før vi drar videre mot Cancun.