Thailand, Februar 2006
Jeg er ikke akkurat den mest aktive mailskriveren, men her er hvertfall første reisebrev fra Asia-turen 2006.
Jeg hadde 3 fine og kalde dager i London, reisens første stopp. Det var virkelig kaldt, men jeg brukte allikevel mye tid på å gå rundt og sightsee byen på kryss og tvers.
Jeg sjekket første dagen inn på et råttent hostell ved picadily til 10 pund per natt, men slapp heldigvis å bo der, da jeg isteden fikk bo hos en australsk venninne i en leilighet en halvtimes t-banetur vest for sentrale London med tre australiere og en kanadier. Prøvde så godt jeg kunne å ikke bruke penger men det skulle vise seg å være veeeldig vanskelig i London, der transportkostnadene alene beløp seg til over 50 pund på 3 dager.
Kom meg etter hvert på flyet og mellomlandet i Doha, Qatar, før jeg sov resten av veien til Bangkok. Her fikk jeg til slutt etter mye motstridende info tak i en buss til Kao San Road, gata der alle backpakkerne bor og fester i starten og slutten av reisene sine.

På bussen dit møtte jeg en australsk jurist og jeg endte opp med å henge med han og en annen australier i 3-4 dager til de skulle hjem. Gjorde lite sightseeing men mye soving for å komme inn i døgnrytmen.
Jeg tok inn på et billig guesthouse til 130 bath natta, ca 22 norske kroner.

Det viser seg imidlertid at man får det man betaler for, for jeg ble nemlig angrepet av en haug med bedbugs første natta, og fellesdoen er ikke en gang verdt å beskrive. Maten er varierende og billig og jeg prøvde for moro skyld 3 dager med bare ”street food”. Jeg klarte meg da fint på mindre enn 100 bath om dagen i spisebudsjett. Men etter de tre dagene ble jeg lei av kjøtt på pinne og begynte å variere litt med restaurantmat. Oppholdet i Bangkok ble noen dager lenger enn jeg hadde tenkt fordi jeg aldri kom meg opp om morgenen for checkout-tiden. Da må man betale for en ekstra natt så det endte vel opp med 5 netter i Bangkok.
En 15 timers buss- og båttur tok meg til Ko Pangang.

En øy i Thailand-gulfen. Jeg bodde i en liten hippieaktig landsby med to tvillingstrender de første dagene. Første kvelden hadde jeg en interessant opplevelse da det viste seg at det ikke gikk taxier tilbake til min strand etter en fest. Ingen andre bodde på den stranda så da måtte jeg gå hjem langs en grusvei i jungelen. Uten lommelykt eller klokke fant jeg aldri høyresvingen som skulle komme etter en halvtime, og på et tidspunkt måtte jeg innse at jeg hadde gått meg bort. Jeg var sikkert 1 time inne i jungelen midt på natta, og pulsen begynte å stige. Langs veien var det masse løsbikjer som var ganske aggressive og sinnssyke jungellyder gjorde joggeturen – i bar overkropp med t-skjorten som slagvåpen mot bikkjene – til en opplevelse jeg kommer til å huske lenge. Jeg gikk meg bort på vei tilbake også, men kom heldigvis ut et par kilometer lenger ned på stranden. Da jeg endelig kom tilbake til festlokalet ble jeg møtt av en gjeng ladyboys i parthumør. Disse kom jeg meg heldigvis fort unna, og endte opp med å sove på gulvet i en bar der noen tyskere og thai-jenter som hadde nachspiel. Dagen etter fikk jeg høre at det finnes 1,5 meter lange øgler på øya som visstnok er kjent for å ha angrepet mennesker. Er nå veldig glad jeg ikke visste det mens jeg var inne i jungelen. Etter hvert synes det ble litt stille i tvillingbyene så jeg dro videre til den største byen Hat Rin, stedet der verdens største Full Moon party skulle avholdes noen dager senere.
Vel fremme i Hat Rin viste det seg at Lonely Planet noen ganger har rett. Der sto det nemlig at det var umulig å få et rom i dagene før et Full Moon-party. Jeg tenkte som vanlig at det ordner seg alltid, men nå var det ikke et eneste rom å oppdrive i en halvtimes bilkjørings omkrets! På leting etter rom møtte jeg tilfeldigvis en tysker og en new zealander som jeg satte meg ned for å ta en matbit med. Da hadde vi egentlig bestemt oss for å dra tilbake til byen jeg hadde vært i, og heller dra inn til byen igjen for festen. Overraskende nok fikk vi da tilbud om å sove på restaurantgulvet der vi spiste. Dette synes vi alle tre hørtes ut som en god idé så vi dro og kjøpte hengekøye og luftmadrass. Vi fikk et lagerrom til å ha sekken i, men endte i stedet opp med å sove på gulvet i det rommet alle 3 – uten vifte.
Full Moon-partiet var vilt. De solgte bøtter med drikke til 100 bath. En bøtte inneholdt 3 dl thai whisky (eller lokalt hjembrent som det sikkert var), en Cola og en Redbull. La meg klokka 10 om morgenen etter å ha tatt et morgenbad med klærne på sammen med en engelskmann jeg hadde blitt kjent med på bussen ned til øya.
Det er enormt mye svensker her, men det tok meg faktisk 2 uker å treffe den første nordmannen. Har blitt så vandt til å snakke engelsk at jeg ubevisst snakker engelsk også med nordmenn nå.
I morgen drar jeg videre sørover. Gidder ikke mer strandliv for en stund, da jeg enda har til gode å se en skyfri himmel. Det har vært varmt, men regnet i 4 dager så jeg har fortsatt tilnærmet norsk vinterhud. Får ta det igjen senere på turen. Nå bærer det videre til Hat Yai, en by nær grensen til Malaysia. Regner med å bli der en dag eller to før jeg drar inn i Malaysia. Blir nok stopp på Penang, i Mellaka og Kuala Lumpur før Singapore. Fra Singapore regner jeg med å fly til Chiang Mai i nord thailand.

1 kommentar In " Reisebrev fra Bangkok og Ko Pangang "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget.
mai 23rd 2008 at 12:05 pm
Tusen takk for flott blogg.
Vi er to som skal ta lignende tur jan.09 og gleder oss veldig. Vi satser på 3 måneder, men vi for se.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende